Høysnue, en gammel kjenning

Så snart pollen begynner å fly igjen og treffer slimhinnene, slår immunsystemet til allergikere alarm. Leger beskriver dette også som en overfølsomhet i immunsystemet mot proteinene i pollen. Hos noen mennesker kan dette utvikle seg til allergisk astma (allergisk rhinitt). Aggressiviteten til pollen varierer fra land til land og er veldig forskjellig på grunn av årstid og geografisk plassering.

Behandlingsmetoder

Det finnes nå forskjellige effektive behandlingsmetoder for høysnue. I det følgende vil du lære mer om tre kjente og produktive tiltak.

Kortikosteroider

De mest utbredte er nesespray med kortikosteroider (betennelsesdempende) for å behandle allergisk rhinitt. De lindrer symptomer som den typiske kløen ved høysnue, nysing, rennende nese eller tårevåte øyne. Noen nesespray som inneholder kortikosteroider er tilgjengelige uten resept på apotek, mens sterkere medisiner krever resept. For å oppnå en varig effekt bør sprayene brukes regelmessig. Det kan imidlertid ta opptil to uker før medisinen virker fullstendig.

Antihistaminer

Et annet middel mot høysnue er antihistaminer, som kan brukes som nesespray eller i tablettform, og i tillegg til et kortikosteroid nesespray. Antihistaminer er antiallergiske stoffer som blokkerer den naturlige substansen histamin. Når en allergiker kommer i kontakt med allergener, frigjør kroppen vanligvis histaminer, noe som fører til en allergisk reaksjon. Antihistaminer kan forhindre dette ved å stoppe histaminet fra å "koble seg på" histaminreseptorene, og dermed stoppe den allergiske reaksjonen.

Hyposensibilisering

En tredje behandlingsmetode er hyposensibilisering: Målet her er å 'venne' immunsystemet til de allergifremkallende stoffene – det skal altså gjøres mindre følsomt, slik at den allergiske reaksjonen blir svakere. Denne terapiformen kalles derfor også desensibilisering. Allergenekstraktene kan injiseres eller tas som tabletter eller dråper. Ulempen med hyposensibilisering er at den må gjentas regelmessig og tar relativt lang tid før den virker.

Fakta om høysnue

Pollenallergi har nå blitt en reell folkesykdom. Regelmessig ved årsskiftet, men senest om våren, når symptomene begynner å påvirke mange allergikere, blir gamle og nye rykter og halvsannheter om høysnue satt i omløp. Blant disse sirkulerer det stadig påstander som ikke er sanne. Vi har samlet seks teser for deg og vil sjekke disse i en faktasjekk.

1. Pollenkonsentrasjonen varierer mellom landet og byen.

Det stemmer. På landet bør man vente med å lufte til kvelden, fordi plantene slipper ut pollen om formiddagen, og disse stiger til høyere luftlag i løpet av dagen. Pollenet når som regel byområdene først om kvelden og legger seg der. Derfor er det å anbefale å lufte tidligere på dagen i byområder.

2. Klimaendringene øker og intensiverer pollenspredningen regionalt.

Korrekt. Temperaturøkningen fører til økt pollenspredning. Den globale oppvarmingen fører også til at det i noen regioner vokser flere og helt nye planter som tidligere ikke var hjemmehørende der. Så klimaendringene fører samlet sett til en ekstra og høyere pollenbelastning.

3. Høysnue er ufarlig og trenger ikke behandling.

Feil. Ifølge WHO (Verdens helseorganisasjon) utvikler omtrent 50 prosent av pollenallergikere som ikke får behandling, astma bronkiale. Disse menneskene har da ikke symptomene bare i pollensesongen, men hele året.

4. Sykdommen høysnue kan forsvinne spontant.

Riktig. Personer med allergiske symptomer bør alltid først oppsøke en lege (se punkt 3), men det er mulig at styrken av høysnue avtar – helt til en fullstendig forsvinning av allergien. Så langt har man imidlertid ikke klart å finne ut hvem dette kan skje med og hvorfor.

5. Det flyr ingen pollen om vinteren.

Det stemmer ikke lenger. Avhengig av geografisk region har varigheten av vinteren og klimaet endret seg betydelig de siste årene. Klimaendringene er også skyld i dette. De fører til at pollensesongen varer lenger og samtidig starter tidligere. I noen områder begynner de første hasselpollenene å fly allerede i adventstiden.

6. Allergien er arvelig.

Dessverre stemmer dette ofte. Hvis en forelder lider av høysnue, er sannsynligheten omtrent 25 prosent for at deres eget barn også vil bli rammet. Hvis både moren og faren har høysnue, øker denne risikoen for barnet til opptil 60 prosent.

1. De som har tid og økonomisk mulighet bør tilbringe sin årlige ferie på et reisemål som ligger i over 2.000 meters høyde eller i kystområder, fordi det generelt er lite pollen i disse regionene. Sørlige europeiske byer som Athen, Barcelona eller Valencia er for eksempel gode valg for en byferie. Hvis man ikke vil gi avkall på soling, er Balearene, de østfrisiske øyene eller den portugisiske Atlanterhavskysten med sin forfriskende sjøbris gode alternativer. Fjellet og naturen kaller. De som foretrekker dette som reisemål, bør planlegge ferien sin i Alpene eller Pyreneene.

2. Brukte gateklær bør ikke etterlates på soverommet, og man bør generelt prøve å holde vinduene lukket for å holde boligområdene så fri for pollen som mulig.

3. Før man legger seg, bør man vaske håret.

4. For alle bilførere gjelder: Pollenbeskyttelse bør ikke bare vurderes hjemme, men også i kjøretøyet: Den som regelmessig renser pollenfilteret og klimaanleggets fordamper i bilen, og bytter dem ved behov, gjør en stor tjeneste for sin egen helse.